Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Siden ultralyd terminen er satt til 28 juni, må alt her forskyves med to dager. Men hva betyr vel det?
-Unnfangelsen finner sted omkring: 1. oktober, 2006
-Hjertet begynner å slå: 26. oktober, 2006
-Embryoet beveger seg: 19. november, 2006
-Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster: 26.
novmber, 2006
-Alle indre organer er ferdig formet: 26. november, 2006
-Risikoen for spontanabort avtar: 10. desember, 2006
-Kvalmen avtar for de fleste: 17. desember, 2006
-Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd): 24. desember, 2006
-Fosteret svelger og tisser: 7. januar, 2007
-Tid for ultralyd: 14. januar, 2007
-Du kan kjenne fosterets bevegelser: 21. januar, 2007
-Fosteret begynner å få et søvnmønster: 4. februar, 2007
-Fosteret begynner å høre: 25. februar, 2007
-Ni av ti barn overlever om de blir født nå: 25. mars, 2007
-Mange fostre legger seg med hodet ned: 29. april, 2007
-Svangerskapspermisjonen begynner: 5. juni, 2007
-Antatt termindato: 26. juni, 2007
Ultralyd bilde tatt på jobben til mamma. Hun klarte ikke la være å snike på meg. "Tåkedotten" midt i det mørke feltet er meg når jeg var ca 10 uker.....
Ultralyd tatt på UNN 29.01.07. Da var mamma 19 uker på vei. Mammas favoritt bilde er der hvor jeg ligger med hodet på knærne. Hun skjønner ikke hvordan jeg fikk plass til det....
25+4 uker på vei
28+0 uker på vei
Frokost med tante Tina. Babyen blir ofte aktiv etter at jeg har spist, noe tante fikk kjenne på.
31+0 uker på vei
36+6 uker på vei. 26 dager igjen til termin datoen!
33+0 uker på vei
Så langt:
Uke 4:
15/10 (Søndag) Uteble mensen. Tok en graviditetstest 17/10, og der var det en svak blå strek. 18/10 tok jeg en ny test. Det kom frem en klar blå strek den morgenen..... Satt 30 minutter i panikk/glede/forvirring å ventet på at Henning skulle komme hjem fra jobb. Så fikk han vite at han skulle bli pappa :-)
Uke 8:
15/11 - Time hos jordmor.
Uke 10:
29/11 - Tok første ultralyd på jobb ;-)
Uke 17:
(17+2dager) Nå var det ikke tvil lengere. De bevegelsene i magen måtte være en baby. Hadde kjent det i flere dager allerede, men disse tre hoppene? kunne ikke være noe annet!!!
Uke 19:
29/01 - Ultralyd på sykehuset
01/02 - Henning kjente de første sparkene.
Uke 23:
Tok 2 ukers ferie, har betennelse i høyre hofte. Ble ikke bedre av å holde den i ro.... Blir vel slik til babyen kommer ut. Men det går bra!
28/02 - Time hos jordmor. Hørte på hjertelyden. 140 slag pr.min. Mitt blodtrykk lå på 110/65, vekta gått opp 6,5 kg. Symfyse fundus mål 22 cm. Babyen er mye aktiv, våkner når jeg våkner.
03/03 (23+6) - Veeeldig aktiv baby i dag. Lurer på om jeg har spist for mye sukker? Er jo lørdag i dag.....
Uke 24:
Fortsatt aktiv baby, og den blir helt vill hvis jeg ligger på venstre side. Liker ikke det? Har hatt flere netter med melkelekkasje....
Uke 27:
28/03 - (27+3) Var hos jordmor, alt normalt. Hjerteslag på 140 pr.min (som sist).
Uke 29:
08/04 - (Søndag)Ble litt engstelig i morges og i formiddag når det var så utrolig lite liv. Men utpå dagen ble det litt mere fart i lillegull. Var vist bare trøtt. Spiste påskemiddag sammen med Ann-Kristin og Stig.
Uke 30:
Bekkenet har vært litt umedgjørlig i det siste, men har fungert igjen etter en 2 timers tid på sofaen. Heldigvis er Henning så grei å "kommanderer" meg til å ligge i ro, mens han lager middag. Kan man være mer heldig??? :-)
Uke 31:
Bekkenplagen har virkelig slått til. Den ene dagen er det hofta, den andre dagen korsryggen + halebeinet, og den tredje dagen hadde jeg vondt UNDER føttene........... Har gått litt tidligere fra jobb enkelte dager, og begynt litt seinere noen dager. Har hatt besøk av Tina og Svein i helga, og det var koselig. Tina kommer tilbake i slutten av mai. Da skal hun få lakke tåneglene mine :) Hehehe...
Uke 32:
Onsdag - Var på kontroll hos jordmor i dag. Alt vel, men hun da vi brukte dopplern for å lytte på hjertet, sank plutselig hjertelyden. Hun mente det kuinne komme av at jeg plutselig la meg ned, at jeg lå på rygg, det kunne være min egen puls som slo inn, eller at babyen kunne være litt "umoden". Uansett - hun dobbelsjekket og da var alt normalt. Men hun ville at jeg skulle komme til henne på UNN i morgen, så vi kunne ta en siste test. Bare for å berolige oss begge. Men alt virker bra her.
I dag fikk vi kjøpt sprinkelseng og svanemadrass brukt for 500 kr. Madrassen var 2 år gammel, og trekket ligger til vask nå :-) Barnevogna ble kjøpt i forrige uke, så nå begynner ting komme på plass!
Torsdag - Alt var fint med babyen. Jevn å fin hjerterytme på kontrollen. Fikk sett hvor føden var, og der trillet ambulanse personell inn gravidinger.... Jeg syntes det var merkelig stille der inne, men Henning var sikker på at han hørte ei som hylte :-)
Uke 33:
8 måneder på vei!!!
5/5 - Pappa har vært på besøk her i helga, og neste helg skal vi hjem til dem å feire bursdagen min.
(Æ vil ha mmmmmarsipankake!!!)
Babyen har blitt litt roligere de siste dagene, men det skyldes vist plassmangel. Ellers så har jeg blitt litt småforkjølt, så tar livet litt med ro. Har gått opp 11 kilo så langt. Noen synes at magen er diger, mens andre synes den er liten til at det bare er 7 uker igjen. Vel, den er som den er. Ingen strekkmerker sålangt, og håper de holder seg borte!
Uke 34:
17 mai - her regner det skikkelig. Har vært ute å luftet Nero, hunden til ei jeg jobber med. Han fikk på seg 17 mai sløyfe før vi gikk ut :-) Bekkenet er i ferd med å rase sammen, og det gjør vondt under beina hvis jeg kun står i sokkelesten. Så her valser jeg rundt i tøfler hele dagen. Babyen sparker jevnt og trutt, og jeg har begynt å vaske litt klær og sengklær. Snakket med moren til Henning, og hun fortalte at han var født en mnd for tidlig, og veide da 3100 gr. Jeg kom en uke før terminen og veide 4050 gr. Så selv om det er 6 uker igjen begynner jeg å gjøre istand det viktigste. Bare for sikkerhets skyld! Ha en fin 17 mai!
19 mai - 40 dager igjen til terminen = Høygravid!!!!
Uke 35:
28 mai - 31 dager igjen til termindato. Synes tiden går så fort nå. I går skrudde vi opp babysenga, og vasket babydynene. Vi holder også på å lage plen på yttersiden, og har plantet blomster i potter, kjøpt hagemøbler til plattingen foran huset. Koselig å holde på når det er ens eget! Skal jobbe denne uka + mandag og tirsdag i neste uke, så er det permisjon. Og det skal bli godt. Har så vondt under føttene til tider, de lider vel under vekta. Ellers er bekkenet litt bedre, men vondt nok uansett... Veide meg i dag, har gått opp 14 kg, men de ligger pent :-) Skal til jordmor på onsdag, så blir jo spennende å høre hva hun sier.
Uke 36:
Onsdag - Var hos jordmor. Uregelmessig hjertelyd igjen når jeg lå på rygg og på siden. Ble sendt til UNN for ctg registrering. Jordmora der registrerte det samme, mens når jeg satt oppreist ble alt så stille. Så måtte vi vekke lillegull med isvann og isbiter. Da våkna den litt. Hun ville uansett at legen skulle ta ultralyd. Så DA fikk jeg benyttet sjangsen til å spørre om kjønnet. Etter å ha sjekket navlestrengen, forstervannsmengden, morkake, hjertet osv konkluderte legen med at alt så bra ut. Hjerterytmen var dessuten regelmessig mens hun holdt på. Merkelig opplegg, men en teori var at siden morkaken min lå inn mot ryggen, lå babyen å presset på en av de store venene/arteriene når jeg ligger på rygg. Men vi skulle ikke bekymre oss. Fødselsvekten ble anslått til å komme til å være rundt 4000 gr. (blir gulrøtter på meg fra nå av) Hadde dessuten litt mye fostervann, grensa er på 25, jeg hadde 23, så hun anbefalte da en glukosebelastningstest for bare å sjekke om jeg var disponert for svangerskaps diabetes. Tok den testen i dag (torsdag). Glukosen lå på 3,2 når jeg kom inn og var på 7,4 da jeg var ferdig. Alt vel. Så da er det bare å ruge videre!
Går å legger meg 5/6, mamma er her på besøk så vi skravler en stund før vi sovner.Våkner halv 2 på natten å må tisse. Klokken to våkner jeg av at jeg kjenner noen dråper sildre, går på do igjen og lurer på om jeg har blitt inkontinent :-) Plask sier det, og før jeg rekker doen ligger det ca 2-3 ml vann på badegulvet. Måtte legge litt dopapir på det for å se om det var urin, men nei. Blank væske med litt blod i. Tar på bind og kl 03.00 svosj, der fylles bindet. Vekker mamma (som er sykepleier), og sier at vannet har gått. Ringer til føden, de sier jeg godt kan komme inn til sjekk hvis jeg vil, men Henning er på nattevakt så jeg vil vente.
Sender melding til ham, og han er rolig siden vi tilfeldigvis hadde en "ekspert" her den natten. Sier til ham at det er bare å bli ferdig med vakten sin.
03.30 Slimproppen begynner løsne.
04.00 Det begynner å gjøre vondt. Ringer Henning og spør om han kan komme hjem allikevel :-)
04.30 Får skikkelige "kynnere" som varer i opp til fire minutter, men ikke noe regelmessig mellom dem. Skifter bind for 3 gang, kommmer litt og litt fostervann.
05.15 Henning kommer hjem, sjefen hans kom på jobb for ham.
05.30 er vi på sykehuset. Blir satt til CTG registrering. Der ser de ri-aktivitet, og vi kan bare bli på avdelingen, for de har det så rolig. Får en fødestue hvor vi kan slappe av.
Så forsvinner tids perspektivet, fordi klokken min stopper!!!!
Vi slapper av, og tiden flyr. Riene blir sterkere og sterkere, men lite skjer med åpningen. Sitter ca 1 timer med dusjen på mage/rygg, og det hjelper veldig. Etterpå blir det så varmt at jeg må ha en pause, så tar jeg en ny time i dusjen. Spiser og drikker litt innimellom. Blir undersøkt men lite skjer. Får prøve lystgass, og det hjalp veldig på smertene!
Har vel fortsatt bare 3 cm, da jeg blir fullstendig borte (husker ikke noe), for riene kom så tett, hører jordmor sier til noen at "nå ringer vi anestesilegen så får hun epidural." Epiduralen virket best på bare en side, så jeg kjente riene i høyre del av låret, men alså: En halv epidural er bedre enn ingen epidural!!! Og det var jo himmelsk! Ble jo "normal" igjen, kunne komme meg opp av senga å stå å jobbe i prekestol. Sitter litt på huk, for å få henne nedover i bekkenet. Bruker lystgassen innimellom.
Det åpner seg jevnt og trutt. Spiser noen brødskiver og drikker vann, Lillesøster har kommet med fly, både hun og Henning skal være med på fødselen. Mamma kommer innom av og til, men drar til byen for å handle litt. Deretter vandrer hun i gangene på sykehuset. På den siste undersøkelsen sier jordmor at nå er det 7 cm åpning + en liten kant framme. Spør om jeg klarer stå mer og gjerne henge litt framover på prekestolen for å få bort kanten, joda jeg jobber som bare det!
Så husker jeg ikke mer før jeg ligger med pressrier. Og på 8-12 press så er hun ute. Trodde aldri hun skulle komme ut, for jeg kjente ikke at hun kom nedover før på de 3 siste riene. (På dette tidspunktet hadde de slått av epiduralen uten at de sa noe, slik at jeg skulle kjenne og jobbe med riene) Vet ikke hvorfor de snakket om å klippe meg, men de bedøvde meg ihvertfall, jeg kjente ikke noe til det. Men da bedøvelsen var satt, tenkte jeg at "nå er jeg bedøvd, så nå skal hun ut"! Før siste pressri sa jordmor at nå er hun straks ute, når jeg sier stopp må du stoppe og puste fort, slik at du ikke revner. Rien kom og jeg presset, de ropte "stopp", jeg stoppet og pustet som en helt, men rien fortsatte jo å jobbe så ut kom hun kl 21.24 den 6/6.
Hun hadde navlestrengen en gang rundt halsen, men de var raske med å ta den bort, og det var lite med skriking. Hun gråt sikkert i 1 minutt, så ble hun lagt på brystet mitt. Der lå hun å kikket på oss. Vi var helt fortumlet alle sammen. Husker at jeg spurte om det var gutt eller jente, bare for å være sikker, og det var en jente, akkurat som vi hadde fått vite på ul uka før. (Hun hadde siden uke 32 hatt uregelmessig hjertelyd når jeg lå på rygg, så i uke 36 ble vi sendt på ul for sikkerhets skyld). Tante Tina klippet navlestrengen, for det ville helst ikke pappaen. Jeg fikk en revne som var helt overfladisk, fikk satt noen sting på den.
Kl 01.15 får vi flytte fra fødeavdelingen og til barselhotellet, dette fordi jeg hadde født selv, babyen var frisk og rask, og jeg hadde melk og hun diet. Fantastisk å være der! Pappan betaler bare 250 kr natta, og det er inkl. frokost. Barnepleieren fulgte oss ned dit, og der ble vi møtt av jordmoren som hadde vakt der nede. Skulle det være noe så var hun 2 dører lengere borte, så vi følte oss trygge. Nå skulle vi sove!
Våknet på natta av at babyen gulpet og kastet opp, fikk snudd henne på mage, og trodde at hun ikke fikk puste. Hun kastet opp fostervann og melk. Ingen hadde sagt til meg at de kunne være kvalme og kunne kaste opp, så jeg fikk nesten ikke sove ordentlig etter det. Hun kastet opp en gang til, men så var det stopp. Hun sov som bare det, og det gjør hun enda.
Det er helt fantastisk å bli kjent med et helt "ferskt" lite menneske. Man blir aldri mett av å se på henne. Det er ikke noe annet i verden som er så fint som å bli mamma og pappa!
